Israels lille forræder: Amos Oz om forræderi, fanatisme og humanisme i "En panter i kjelleren"

Sammendrag

I ungdomsromanen En panter i kjelleren møter vi Proffi og de jevnaldrende kameratene hans som driver en undergrunnsbevegelse i 1947 for å drive ut britene fra Jerusalem. Da man oppdager at Proffi har blitt venner med en britisk soldat, blir han av kameratene stilt for krigsrett for forræderi. For den israelske forfatteren Amos Oz skaper episoden et livslangt kjærlighetsforhold til forrædere, som han knytter til tilknytning, opprør og humanisme. I denne teksten ønsker jeg å fremheve fire retorisk-affektive orienteringer som Amos Oz benytter seg av i En panter i kjelleren: 1. litteratur som intervensjon (vis-à-vis Oslo-avtalen i 1993), 2. litteratur som integrasjon (fortellinger om nasjonalstaten Israel), 3. litteratur som assosiasjon (Proffis personlige forræderi) og 4. litteratur som metafysikk (forræderen som den legemliggjorte ur-fienden). Mens middelhavshumanisten Albert Camus litterært har utforsket fremmedgjøring, så tar Amos Oz tak i forræderi som en inngang til det menneskelige, og konflikten mellom gruppen og individet. Forræderi blir en æresutmerkelse – en inngang til å forstå distinksjonen mellom fanatisme og humanisme.