Abstract
Språkopplæring for minoritetsspråklige elever har vært del av norsk innvandrings- og skolepolitikk siden tidlig på 1970-tallet. Hovedvekten har vært lagt på tilpasset norskopplæring, men elevene har også hatt rett til språk- og fagopplæring på eget morsmål. Som forskning kan vise, har de politiske rammene for denne opplæringen vært under stadige endringer, omfanget av tilbudene til elevene har vært vekslende, og det har vært brukt ulike opplæringsmodeller. Noen skoler har lykkes rimelig godt med tospråklig opplæring innenfor de gitte rammene, men oftere har ikke elevene fått tilbud om tospråklig opplæring, eller opplæringen har vært mangelfull. Tospråklige lærere har hatt krevende arbeidsforhold. I denne artikkelen gis det en oversikt over forskning på tospråklig opplæring, både analyser av offentlige dokumenter og undersøkelser av undervisningspraksis. I tillegg er det en presentasjon av nåværende lovgiving, læreplaner og omfanget av undervisningen. Avslutningsvis omtales behov for videre forskning og for styrking av tilbudet om tospråklig opplæring.This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.
Copyright (c) 2024 Else Ryen