Vol 23 Nr. 1 (2024)

Dette nummeret består av fem fagfellevurderte artikler. I «En utstilling om deg, om oss, om måtene vi elsker og mister på». Museum of Broken Relationships ved Alta Museum tar Maria Øien for seg idéutviklingen for utstillingen og bruker brokenships-konseptet som et springbrett for hvordan museer kan frembringe inkludering og samarbeid med lokalbefolkningen og besøkende. Øien setter søkelys på museers samfunnsrolle overfor publikum og hvordan museumsutstillinger kan bli rom for dialog og inkludering. Fra poiesis til duddjot – håndverkskunnskap og gjenskaping av museale gjenstander av Jorunn Jernsletten diskuterer kunnskapen som ligger i tradisjonelt samisk håndverksarbeid, duodji, og betydningen av og utfordringene med å reprodusere denne kunnskapen. Jernsletten diskuterer hvilke former for kunnskap som viser seg i gjenskapingen av samiske museale objekter og videreføring av immateriell kulturarv. Hun tar i bruk Aristoteles sitt begrep poiesis for å nyansere praksisaspektet i kunnskapen om duddjot; produksjonen av duodji. I artikkelen Over bekken etter vann? Fra lokalt økomuseum til globalt mangfoldsmuseum drøfter Lisa Vangen og Lise Jakobsen de overlappende begrepene økomuseum og mangfoldsmuseum, ved å analysere endringer i museale praksiser ved Nord-Troms Museum. Vangen og Jakobsen vektlegger skiftninger i diskurser om museers samfunnsrelevans, samarbeid med lokalbefolkning, inkludering og mangfold. Museer må tilpasse seg disse endringene, og ifølge forfatterne kan dette gjøres ved å inkludere ulike stemmer og perspektiver, og dermed ikke bare belyse en regions mangfoldige fortid, men også knytte den opp til erfaringer fra samfunnet i dag. I Livsvärldar och globalisering i Lukas Moodyssons Mammut, tar Magnus Rodell utgangspunkt i filmen Mammut (2009) og anvender begrepene life worlds og bohemian bourgeois i en diskusjon om analyser av ulike livsverdener i fiksjonsfilm, og om hvordan livsverdenene til de privilegerte i samfunnet former mulighetsrom de fleste mennesker ikke har tilgang til. Rodell vektlegger tap av mening erfart av karakterene i filmen, kontrastene de visuelle virke­midlene skaper, og fiksjonsfilmens evne til å fange karakteristikkene til en globalisert verden, nemlig sosiale hierarkier og maktrelasjoner. Den siste artikkelen i dette nummeret, Gifteringen – Tradering og praksis av Maria Luneborg, Nora Hamnes Holm og Runar Døving, utforsker livssyklusen til en giftering i Norge, fra anskaffelse og bruk til avhending. Artikkelen fokuserer på den diskursive dimensjonen; hvordan det snakkes om gifteringen, hvilke forestilte regler som eksisterer, og hvordan disse forestillingene kontinuerlig traderes som normative ideer. Et hovedfunn er at gifteringen er underlagt forskjellige uskrevne regler for bruk som likefullt behandles som autoritative i den populære diskursen. Og videre, at det er en gjenstand det investeres betydelige sentimentale verdier i, og som derfor fortsetter å virke i verden selv etter at eieren har falt bort.