Museet for samtidskunsts første videoinnkjøp i et museologisk perspektiv

Sammendrag

"Dere har vist en påfallende liten interesse for foto/video. Etter min mening er det uholdbart da noen av de mest interessante kunstnere internasjonalt arbeider innenfor disse media. Hvorfor, hvorfor?!!! kjøper dere ikke?" spurte Laila Haugan Karin Hellandsjø, daværende sjefkonservator ved Museet for samtidskunst (Billed-­kunstneren 9/1992:10). Med bakgrunn i dette utsagnet vil jeg undersøke Museet for samtidskunsts videoinnkjøp. Utgangs-­punktet er én hendelse, innkjøpet av verket Riss (1991) av Kjell Bjørgeengen i 1991. Dette var museets første innkjøp av video. I 1984 blir Kjell Bjørgeengen (f. 1951) betegnet som "Norges eneste etablerte videokunstner" av Gøril Wiker i en artikkel i Dagbladet (10.8.1984). Sentralt i analysen er de mediespesifikke kvalitetene ved dette verket, men artikkelen stiller også spørsmålet om hvorfor video ikke ble kjøpt inn tidligere? Med andre ord, hva kan innkjøpet fortelle om norsk videos inntreden i institusjonen? Sentralt i kunstmuseenes inn-­samlings-­arbeid er innkjøpskomiteene og deres sammensetning. Hvilken betydning hadde de da for et nytt kunstfelt som video? Dette tydeliggjøres ved å se nærmere på innkjøpskomiteene både i Nasjonal-­galleriet og Museet for samtidskunst (i dag begge Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design).