Norsk kollektivt minne om Kina

Sammendrag

Kina er daglig på alles lepper i alle store avisers spalter, enten det dreier seg om økonomisk vekst, internasjonal rolle, filosofisk og religiøs tradisjon, politisk historie eller dagens politikk og menneskerettighetssituasjon. Våre synspunkter på Kina og kinesisk kultur er dannet både på grunnlag av analyser av vår samtid og med bakgrunn i forestillinger om tilsynelatende evige og uforanderlige sider ved kinesisk tradisjon overlevert fra generasjon til generasjon. Vestlige og norske forestillinger, vrangforestillinger og myter om konfusianismens betydning i dagens kinesiske samfunn og politikk, om kinesiske utdanningstradisjoner, betydningen av harmoni og likevekt, strømmer av qi (ch'i), balanse mellom yin og yang i den enkeltes kropp og liv, det kollektivistiske ved kinesisk samfunnsliv, kineseres holdning til fødsel og abort, menn, kvinner og barn osv. står sterkt og endrer seg langsomt selv etter tiår i en globalisert verden med tett kontakt med, og rask informasjon om, kinesisk politikk, kultur og samfunn. Uten dyptpløyende analyser er det neppe kontroversielt å hevde at den gjengse oppfatning av kinesisk kultur og tradisjon i dag overveiende er svært positiv, mens den politiske utvikling i Kina siden 1949 vanligvis ses på som en negativ motsetning til den vestlige demokratiske tradisjon med vekt på enkeltmenneskets rettigheter. Vårt ambivalente syn på den økonomiske veksten i Kina bygger i stor grad på respekt for kinesisk arbeidsmoral og kremmerånd blandet med en frykt for et mektig og sterkt kommunistisk diktatur. Hvor kommer så våre forestillinger om det uforanderlig og grunnleggende ved kinesisk kultur fra, og hvordan ble disse forestillingene og fortellingene dannet? Hensikten med denne artikkelen er å ta i bruk begreper om kollektiv erindring for å nærme oss svaret på hvor vår kollektive hukommelse om slike forhold har sin opprinnelse. Mitt mål er å ta leseren med på en reise i vår nære fortid for bedre å kunne forstå hvor norske og nordiske forestillinger om Kina har sitt utspring. Min påstand er at det vil være en kontinui-­tet i vår kollektive erindring om kinesisk kultur gjennom det siste århundret, uten at jeg vil underlegge hele dette århundret en analyse av denne kollektive erindring. Mitt fokus her vil være å forstå opprinnelsen til vår moderne kollektive erindring om Kina. Så er det min noe mer udokumenterte påstand at denne erindring om kinesisk kultur riktignok er i stadig endring, men at den allikevel representerer et kontinuum i vårt kollektive bilde av Kina fra tidlig 1900-tall og frem til i dag.