Sammendrag
Professor Nils Gilje har vært på oppdagelsesferd i Sør-Afrika. Iført feltdagbok og godt hjulpet av innfødte "nøkkelinformanter" har han tatt Voortrekkermonumentet utenfor Pretoria nærmere i øyesyn. Gilje innrømmer åpent at han er en "uvitende outsider" og at de informanter han så flittig beskriver og siterer, ikke er særlig representative. Likevel kaster Gilje seg begeistret ut i en tilsynelatende dyptpløyende analyse av moderne sørafrikansk historie og apartheidsystemet og om afrikandernes liv og lagnad. Selv om Gilje har lest H. Gillioms utmerkete bok "The Afrikaners. Biography of a People", avslører han gang på gang sine manglende kunnskaper om både apartheidpolitikkens ideologiske grunnlag og dens utvikling.1 Ikke minst gjelder dette begrepsbruken: fra den opprinnelige adskillelsespolitikken under statsminister Hendrik Verwoerd2 til 1970- og 1980-årenes forsøk på å gjøre raseskillepolitikken mer spiselig gjennom positivt ladete begreper som separat utvikling, hjemland, multinasjonal utvikling og plural utvikling.
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.