Hvordan referere
Sammendrag
Museer - et krisetema? Det snakkes og skrives mye om at museene er i krise. Jeg tenker ikke så mye på manglende ressurser til vedlikehold av bygninger eller faglig kompetanseutvikling, som rett og slett på vår rolle som meningsprodusenter. For det første snakkes det ofte om en legitimitetskrise. Siden museene er kunnskapsinstitusjoner som også selger seg til reiseliv, aktivitetsdager for barn, jubileer og politiske pølsefester, stoler vi ikke lenger på museene, i alle fall kan det hende vi vil slutte med det. For det andre hører vi om en representasjonskrise, ikke bare når det snakkes om de store museumssamlingene som er bygget opp etter foreldete og tilfeldige representativitetskriterier. Vel så mye handler representasjonsproblematikken om museumsutstillingen, der museene viser frem noen gjenstander som representative for andre gjenstander, for mennesker eller kulturfenomener, uten at forholdet mellom gjenstanden og det den er ment å representere alltid virker gjennomtenkt. Alternativt stiller vi ut gjenstander og bygninger som uttrykk for mer metafysiske, essensialistiske forestillinger om fortidens mystiske nærvær, noe som ofte virker mer uutgrunnelig og uangripelig.