Sammendrag
På en nordisk, tverrvitenskapelig konferanse om mote ved Södertörns högskola utenfor Stockholm i oktober 2003, holdt den kjente britiske sosiologen og moteforskeren Elizabeth Wilson et foredrag om hva som hadde skjedd innen fagfeltet siden hun skrev boken Adorned in Dreams: Fashion and Modernity i 1985. Denne boken regnes som et oppgjør med den tradisjonelle drakthistorien slik fagområdet utviklet seg i løpet av 1900-tallet med stor vekt på materielle undersøkelser av klærne. Draktforskningen foregikk i denne perioden i skjæringspunktet mellom forskjellige faglige disipliner. Den var en del av stilhistorien ved at overklassens klær ble klassifisert etter de ulike stilhistoriske epoker slik som gotikk og barokk. Motehistorie har også vært en del av den kunsthistoriske delen av fagfeltet. I tillegg har drakthistorien spilt en viktig rolle innenfor etnografisk og antropologisk forskning der klærnes kulturelle symbolverdi har blitt undersøkt. Også etnologene har i lang tid interessert seg for klær, særlig innenfor norsk drakthistorie som for en stor del har handlet om folkedrakter. Samtidig har også andre forskere enn de som regner seg som drakthistorikere, vært opptatt av klær og mote. For eksempel har sosiologene Thorstein Veblen med boken A Theory of the leisure Class og Georg Simmel med teksten "Om moten", begge skrevet for omkring hundre år siden, hatt stor innflytelse på draktforskningen. Ved siden av det faglige mangfoldet er det tilknytningen til kunstfaglige og kulturhistoriske museer, som har kjennetegnet drakthistorien. Det meste av forskningen har skjedd i direkte tilknytning til samlinger og gjenstandsmateriale, og i mindre grad ved universitetene og dermed på et mer teoretisk nivå. Dette har drakthistorien til felles med tekstilhistorien, et annet forskningsfelt som også har gått på tvers av fagfeltene samtidig som mye av forskningen har vært knyttet til gjenstandsmateriale og utstillinger ved museene.
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.