Innledning

Sammendrag

Hva hører du på? Hva leser du helst? Hvilke filmer liker du? Slike spørsmål besvares ofte med en sjanger: Jeg fore­trekker jazz, jeg leser Cli-fi for tiden og ser gjerne romantiske komedier. Svarene gir god mening i hverdagsspråket. De refererer til kategorier som de fleste kan forbinde noe med, men i tillegg tenker vi ofte at de gir informasjon om personen som svarer: De formidler budskap om stil, om smak, om hvem man er – eller gjerne vil være – som person. I bokhandler, enten de er fysiske eller digitale, er sjangerinndelinger en del av systemene som holder orden og hjelper oss å finne fram. Men for å fungere, krever systemene en sjangerkompetanse av oss som kunder eller brukere. Mange norske bokhandlere har for eksempel en hylle som kalles «okkupasjonshistorie». De fleste av oss vet likevel at det ikke er dit vi skal gå på jakt etter bøker om Palestina-konflikten eller krigen i Ukraina. Bøkene i denne hylla er om den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Sjangre og sjangersystemer er altså ikke bare praktisk kategorisering, men danner også en form for kulturelt kodespråk. Når vi lærer å snakke lærer vi også sjangersystemene som former talen vår og muliggjør meningsfull kommunikasjon. Og på samme måte som andre kulturelle koder forandrer sjangersystemer seg over tid og varierer mellom ulike kontekster. Derfor kan de også misforstås. «Var dette en vits?», kan vi tenke når de andre ler og vi ikke skjønner poenget. «Er solar-punk virkelig en sjanger?» eller «Kan det stemme at nyheter ble publisert som sanger før i tida?» Sjangerkunnskap er en forutsetning for forståelse. I dagligspråket utgjør den både et praktisk redskap for å sortere det folk faktisk sier, og et tolkningsverktøy for å gi det mening.

I folkloristisk fagtradisjon fungerer sjangrene på samme måte. De er praktiske redskaper for å arkivere innsamlet materiale, og samtidig nøkler til faglig forståelse både ut fra sammenlignende og historiske perspektiver: Kunnskap om sjangrenes historie og variasjon er en forutsetning for å forstå enkeltytringer, mens mangel på slik kunnskap kan føre til store misforståelser. Sjangrenes historiske og kulturelle variasjon innebærer dessuten at det stadig foregår forhandlinger om dem, kanskje til og med en form for kamp om retten til å definere og bruke dem. Slike prosesser er i seg selv interessante fra folkloristiske perspektiver, fordi de også kaster lys over hvordan kommunikasjon foregår og formes kulturelt.