Sirkusdirektør Arnardos manesjespråk

Abstract

Den legendariske sirkusdirektøren Arnardo het egentlig Arne Otto Lorang Andersen, var født i Sarpsborg og snakket til daglig bokmålsnært østnorsk med et visst østfoldpreg. Men når han med sin karakteristiske pondus og sine bakkenbarter steg inn i manesjen i full direktørmundur og ønsket publikum velkommen til forestillingen, brukte han en egenartet varietet som gav inntrykk av at han kom til Norge fra den store verden. I denne artikkelen belyser vi Arnardos manesjespråk fra flere perspektiver. Vi begynner med et resepsjonsperspektiv og undersøker hvordan ulike folkelingvistiske termer om andrespråkspreget språk ble brukt om sirkusdirektørens manesjespråk i bøker og aviser. Dette holder vi opp mot det som karakteriserer varieteten rent lingvistisk slik vi finner den dokumentert blant annet i videoopptak av sirkusforestillinger. Videre viser vi hvordan funnene i denne analysen relaterer seg til hva forskning beskriver som karakteristisk for andrespråkspreget norsk på ulike språklige nivåer, og diskuterer funnene i lys av begrepet stilisering. Deretter går vi nærmere inn på hvilken effekt Arnardo ønsket at manesjespråket hans skulle ha, og hvordan det var mulig at det kunne virke som det gjorde. Dette knytter vi til en diskusjon om hvor vi kan finne røttene til dette språket.