Forord

Abstract

Dette nummeret av NOA er viet barnehageforskning. Dobbeltnummeret består av sju vitenskapelige artikler og to bokomtaler.1 Bakgrunnen for at vi ønsket et særskilt fokus på barnehageforskning, henger sammen med endringer i barnehagefeltet. For det første har andelen minoritetsspråklige barn i barnehage økt betraktelig de siste årene. I 2003 hadde 6 % av alle barnehagebarn minoritetsspråklig bakgrunn, og i 2017 har denne andelen økt til 17 % (Statistisk sentralbyrå 2018). Dette har skjedd samtidig med en omfattende utviding av barnehagetilbudet. I 2017 gikk 97 % av alle 3-5 åringer i barnehage (Statistisk sentralbyrå 2018). For det andre er barnehagens plass i samfunnet endret. Med ny barnehagelov og ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006 ble ansvaret for barnehage flyttet fra daværende Barne- og familiedepartement til Kunnskapsdepartementet, og barnehagene ble fra dette tidspunktet regnet som første, frivillige steg i det norske utdanningsløpet. Det har altså skjedd en dreining fra å betrakte barnehagen som del av sosial-, helse og omsorgssektoren til at den nå er en del av utdanningssektoren, og barnehagens pedagogiske mandat har dermed blitt tydeligere.