Foreliggende filosofier om verden: Leibniz som pretekst i Ingvild Burkeys Den mest tenkelige av alle verdener

Sammendrag

I Ingvild Burkeys andre diktsamling Den mest tenkelige av alle verdener (2008) be­finner det seg en rekke allusjoner til filosofen Leibniz’ verk Monadologien (1714). Artikkelen studerer, med utgangspunkt i disse forbindelsene, hvordan diktjegets tilværelse resonnerer med Leibniz’ tenkning om monader, verdensspeilinger og grunnleggende premisser for tenkning. Adopsjonen av et rammeverk fra 1700-tallet gjør Burkeys bok til en allegorisk dialog med Leibniz’ pretekst. Lesningen av hennes verk blir dermed en underlig og ukonvensjonell korrespondanse på tvers av århundrer som krever at leseren lager en passende hermeneutisk tilnærming til denne svært filosofiske poesien.