Hans Herbjørnsrud, ordskulptør

Sammendrag

Hvor Hans Herbjørnsrud som døde i fjor (2023), er kjent som en forfatter av burleske og sprelske noveller, tar denne artikkelen utgangspunkt i passasjer hvor novellene liksom stanser opp og dveler ved opptrinn eller gjenstander som tematisk markerer sentrale pregningsøyeblikk i livet til en eller flere av karakterene. De ofte spenningsdrevne fortellingene er også forankret i gjenstander eller opptrinn i det nære og hjemlige. Disse passasjene skiller seg ut også språklig ved konsentrasjon og poetisk skarphet: Novellene dveler, noe blir påtagelig og de produserer et for leseren påtagelig nærvær – som jeg med Hans Ulrich Gumbrecht vil betrakte det som. Min påstand er at dette nærværet produseres skulpturelt, analogt med hvordan treskjæreren, billedhuggeren eller dukkemakeren arbeider med sitt materiale. Jeg er videre opptatt av hvordan det skulpturelle samspiller med forfatterskapets gjennomgående interesse for hva et jeg er. Gjennom nedslag i tre noveller, «Johannes Hauge, 63 år, bonde», fra debuten Vitner, tittelnovellen fra Vi vet så mye, og særlig «Avtrykk», fra Blinddøra, forsøker jeg å vise at Herbjørnsrud også er en som i både bokstavelig og mer figurlig betydning skulpturerer med ord.