Naturbegrepet i "Haugtussa"-resepsjonen

Sammendrag

Artikkelen ettersporer resepsjonshistorien til Arne Garborgs Haugtussa (1895), med særlig henblikk på begrepet natur. Resepsjonen fortolkes som tredelt. Hovedlinjen etableres i mellomkrigstiden med de store litteraturhistoriske verkene til Kristian Elster d.y. og A.H. Winsnes. Her blir Haugtussa først og fremst sett som et naturlyrisk diktverk der Garborg gjengir naturerfaringer fra sin barndoms rike. En alternativ fortolkning legger til grunn av mennesket selv er natur, og at det er Veslemøys utvikling som er det vesentligste i verket. I tillegg kommer kommentarverk der Haugtussa blir fortolket ut fra omkalfatringene i det norske bondesamfunnet på andre halvdel av 1800-tallet. En sentral påstand i Garborgs forfatterskap er at kapitalismen ikke er noen naturtilstand. Artikkelen konkluderer med at også Haugtussa kan forstås i lys av denne antikapitalismen: Det store hamskiftet i landbruket innebærer at mennesket selv skifter ham og står i fare for å tape sin natur av syne i møte med bankvesenet og pengeøkonomien.