Sammendrag
Artikkelen handler om styrking og svekking av genussemantikk i skandiÂnavisk, med hovedÂvekt på norsk. Det argumenteres for at både såkalt pannekakekongruens, som i setninger av typen pannekaker er godt og vodka er sunt på den ene sida, og innføring av anaforisk den på den andre, kan knyttes til styrking av trekk i det semantiske kjernesystemet for genus. Nærmere bestemt ser begge fenomener ut til å være knyttet til indiviÂdueringsgraden til de aktuelle referentene, og dermed til animathetshierarkiet. Ved konstruksjoner med panneÂkaÂkeÂkonÂgruens og deres motstykker med tradisjonell kongruens er det grader av akseptabilitet, og denne korrelerer blant annet med subjektets individueringsgrad. Synkron gradualitet er som ventet ved et språklig fenomen som har oppstått forholdsvis nylig. Utviklinga av konstrukÂsjonen i skandinavisk innebærer både resemantisering og desemantisering. Utviklinga skjer både internt i NP-er og NP-eksternt, noe som styrker en hypotese om at kongruens innafor og utafor NP er nærskyldte fenomener.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.