Sammendrag
Tradisjonelt regnet grekere og romere verden som et godt sted, enda til et hellig sted og fenomener i naturen ble betraktet som uttrykk for guddommelig aktivitet. Men fra å være fylt med positive verdier i gresk-romersk, så vel som i bibelsk tradisjon, ble naturen i enkelte senantikke miljøer omformet til en ny type kulturell myte. Det tittelløse skriftet, som er kildematerialet i denne artikkelen, vitner om dette. Myten fortalte fremdeles "om opphav og sammenheng, som skiller det virkelige fra det konstruerte" (Rønnow 2007: 94), men uttrykte ikke lenger en meningsfylt orden. Tvert i mot, ble naturen nå ansett for å vitne om kaos og meningsløshet. Selve deklasseringen av naturen kan imidlertid betraktes som at en ny og alternativ orden hadde blitt etablert, der målet var å unnslippe den naturlige verden.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.