Sammendrag
Gjenfødelsen anses ofte i forskningslitteraturen som selve kulminasjonen av Hermes' vei, og generelt som et kjennetegn på mysteriekulter viet de såkalte døende og gjenoppstående guddommer, slik som Osiris, Attis og Dionysos. Jeg vil imidlertid i denne artikkelen vise at den hermetiske gjenfødelsen ikke er som en kulminasjon å regne, men som innvielse i det hermetiske brorskap før man senere stiger opp til himmelen. Det er selve himmelfarten, og møtet med guddommen ansikt til ansikt, som er det avgjørende momentet i Hermes' vei. Underveis vil det også bli anledning til å trekke sammenligninger med gjenfødelsen i analoge samtidige religiøse strømninger, da spesielt i De greske magiske papyri (PGM) og mysteriekulten til Isis, som ligger nærmest den hellenistisk-egyptiske inspirasjonen vi finner i de hermetiske skriftene.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.