Om skjæring - hva handler omskjæringsdebatten "egentlig" om? En analyse av avistekster fra debatten om rituell omskjæring av gutter

Sammendrag

Rituell omskjæring av guttebarn debatteres i mange europeiske land. Norge fikk for første gang en særskilt lov om rituell omskjæring av gutter i 2015. Diskusjoner om forbud har skapt skarpe debatter i blant annet Danmark og Island, og en tysk rettsinstans fastslo at rituell omskjæring var ulovlig, før Forbundsdagen vedtok en lov som eksplisitt tillot inngrepet. Europarådets parlamentarikerforsamling uttalte seg mot omskjæring, men daværende generalsekretær Thorbjørn Jagland gjorde det umiddelbart klart at et forbud ikke er Europarådets politikk. Den norske debatten likner den som går ellers i Europa og handler om helsefordeler og -ulemper, skjæring i kjønnsorganer, jøders framtid i landet, antisemittisme, islamfrykt, barns samtykkekompetanse og religionsfrihet. Disse temaene og flere til diskuteres på kryss og tvers av en rekke ulike aktører. Ser man nærmere på argumentasjonen, framstår det som om det er like stor uenighet om hva omskjæringsdebatten "egentlig" handler om - hva som er den riktige innrammingen av diskusjonen - som i synet på om omskjæring bør tillates eller ikke.

I denne artikkelen presenterer jeg en kvantitativ innholdsanalyse av tekster om rituell omskjæring av gutter fra 12 norske aviser i en fireårsperiode. Hovedspørsmålene som undersøkes er: Hvilke ulike tolkningsrammer (framinger) for spørsmål om omskjæring forekommer i debatten; hvordan er forholdet mellom tolkningsramme, aktør og holdning til omskjæring; og hva betyr de ulike tolkningsrammene for debatten? Blant de interessante funnene er at det er en stor og systematisk forskjell på tekster som forstår omskjæring som et spørsmål primært knyttet til jøder og tekster som knytter omskjæring til muslimer, de to gruppene som praktiserer rituell omskjæring i Norge. Et annet funn er at mange som diskuterer omskjæring, gjør det uten henvisning til religiøse tradisjoner overhodet.

Jeg vil gå fram slik: Etter å ha redegjort for materialet og metoden vil jeg presentere overordnede tendenser i materialet. Deretter vil jeg se på sammenhengen mellom ulike innramminger og holdningen til omskjæring. Jeg legger først vekt på slike innramminger og argumenter som hovedsakelig bygger opp om en positiv holdning til å tillate omskjæring, for deretter å se på slike som taler imot. I siste del av artikkelen vil jeg se etter forklaringer på noen av funnene blant annet med henvisning til andre norske undersøkelser og ikke minst analyser av omskjæringsdebatten i Tyskland.