Sammendrag
Tidligere forskning har etablert en sammenheng mellom William Blake og Nick Cave, men hva denne sammenhengen går ut på er i liten grad utforsket. Både hos Blake og Cave er det en nær forbindelse mellom imaginasjon og poesi. I denne artikkelen undersøker jeg imaginasjonens rolle og betydning hos Blake og Cave. Jeg viser at det er markante likhetstrekk mellom de to når det gjelder forestillingen om imaginasjonen som guddommelig, og hvordan de bruker imaginasjonen for å tolke forestillinger og tekster fra Bibelen på utradisjonelle måter. Som hos Blake bidrar imaginasjonen hos Cave til en grenseoverskridende tendens, og han omtaler låtskriving som samtaler med en transcendent dimensjon.
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.