Sammendrag
Den moderne populærmusikken har, fra 1950-tallet og fremover, gått fra å være utestengt fra gudstjenestelivet i Den norske kirke, til å bli anerkjent som offisiell gudstjenestemusikk i forbindelse med den siste gudstjenestereformen. I denne artikkelen drøftes hvordan utviklingen har foregått og hvordan den både begrunnes og argumenteres mot. Artikkelen bygger både på historisk litteratur og på materiale fra undersøkelsen Liturgi i bevegelse, som er en kartlegging av gudstjenestereformen.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.