Innleveringer

 
Forfatterinstruks for Tidsskrift for kulturforskning 

Juni 2020 

 

Tidsskrift for kulturforskning publiserer originalartikler innenfor kulturhistorie/kulturvitenskap (tidligere etnologi og folkloristikk), museologi og beslektede fagområder. Tidsskriftet publiserer også korte, informative tekster og anmeldelser av bøker og utstillinger innenfor fagfeltet. Manuskriptet sendes redaksjonen som vedlegg til e-post. Alle bidrag blir vurdert av redaksjonen og artikkelmanus som skal trykkes blir anonymt vurdert av to fagfeller (referees).  

 

Manus kan sendes redaksjonssekretær Hannah Lunde: h.k.lunde@ikos.uio.no  

 

 

Bokanmeldelser, museumsanmeldelser og andre korttekster 

 

Lengden bør ikke overstige 3 normalsider. Tittelen på bokanmeldelsen skal inneholde: Forfatternavn, utgivelsesår. Boktittel med undertittel (i kursiv). Utgivelsessted og forlag. Sidetall. Anmelderens navn + institusjonstilknytning og e-postadresse.  

 

 

Krav til artikkelmanus 

 

Manuskriptet skal inneholde: 

Tittel: kort og beskrivende for artikkelens innhold. Artikkelen kan også ha en undertittel. Titler for deler og avsnitt skal ikke ha mer enn to nivåer.  

Forfatteropplysninger: Forfatternavn (ikke nødvendigvis det samme som i folkeregisteret), tittel + institusjonstilknytning og e-postadresse føres under tittelen og trykkes med artikkelen.  
Oppgi også postadresse for tilsending av forfattereksemplar.  

Abstract: 10-15 linjer/250 ord, på engelsk 
Keywords: fra tre til seks, på engelsk 
Litteratur- og kildeliste i tråd med tidsskriftets bibliografiske standard (se under) 

 

Omfang: Lengde på manus bør ikke overstige 25 normalsider med linjeavstand 1,5. (60.000 tegn uten mellomrom, alt medregnet. Formatering: Bruk rett venstremarg, ikke stiler, orddelingsfunksjon eller faste sideskift. Bruk i det hele tatt minst mulig formatering.  
 
Linjeavstand: 1,5 

 

Avsnitt markeres med enkelt linjeskift og innrykk. 

 

Utheving av ord: Bruk enten enkle ’anførselstegn’ eller kursiv. Unngå for mye bruk av kursiv. Ikke bruk understreking.  

 

Tall fra null til tolv skrives normalt med bokstaver. Bruk bokstaver når et tall åpner en setning. Bruk tankestrek (lang bindestrek) mellom tall (eks. årene 1914-18, s. 188-212). 

 

Bruk norsk tankestrek - ikke engelsk 

 
Filmtitler kursiveres. Navn på aviser kursiveres ikke. 
 

Sitater markeres med ”anførselstegn” (doble) og settes ikke i kursiv. Lengre sitater skilles fra teksten med dobbelt linjeskift og innrykk fra venstremarg. Bruk hakeparenteser for tilføyelser, utelatelser eller kommentarer inne i sitater, eks.; [min utheving], [sic], […] 

 

Noter skal stå som fotnoter og ikke som sluttnoter. Litteraturhenvisninger føres ikke i noter, men i parenteser i teksten (se under). Noter benyttes i beskjedent omfang. 

 

Illustrasjoner: Illustrasjoner skal ikke limes inne i manus, men markeres med bemerkning i skarpe klammer: [FIGUR 1: Eidsvollsbygningen] Bilder og et eget dokument med billedtekster og billedinformasjon, legges ved. Tidsskriftet har ikke anledning til å betale for bilder. Det er forfatters ansvar å sørge for at rettigheter til bruk er sikret. Grafiske fremstillinger, tabeller o.l. skal være i reproduksjonsklart format (oppløsning: minst 300 dpi). Hvis ikke illustrasjonen har falt i det fri eller er CC-lisensiert, må skriftlig tillatelse fra rettighetshavere innhentes og legges ved. 

 

 

Bibliografisk standard for Tidsskrift for kulturforskning - må følges slavisk 

 

Litteraturhenvisninger skal stå i teksten og ikke i noter, med mindre det dreier seg om lange henvisninger (f. eks. lange nettadresser, se eksempel under). Henvisninger settes i en parentes som avslutter setningen og som inneholder forfatternavn, publiseringsår og sidehenvisning, slik:   
”… (Eriksen 1995:50).”  

 

Merk: Ingen mellomrom før eller etter kolon. Forkortelsene ‘f’og ‘ff’ benyttes ikke. Oppgi henvisninger med sidetall. 

 

Nevnes forfatteren i teksten, kan henvisningen settes umiddelbart etter navnet og kun med årstall og side:  
” ... som Eriksen (1995:50) hevder er …”.  

 

Litteraturlista etter teksten oppgir anvendt litteratur i alfabetisk rekkefølge på følgende måte: 
 

Forfatter (etternavn, fornavn) Utgivelsesår. Boktittel. Eventuell undertittel (begge deler i kursiv). Utgivelsessted, Forlag.  

 

Tittel og undertittel skilles med punktum. 
Hvis du har benyttet en annen utgave enn førsteutgaven kan opprinnelig utgivelsesår kan settes i parentes helt til slutt, eks.: (Opprinnelig utgitt 1864). 

 

Artikler i tidsskrift skal stå uten I (se Eriksen 2000 under). 

Kapitler i bøker skal stå med I (se Lie 2010 under). 

 

Dersom det er listet flere kapitler fra samme bok (antologi), skal boken (antologien) stå som separat innførsel, mens kapitlet er referert som i eksemplet under (Lie 2010). Dersom bare ett kapittel av boken er listet, kan boken stå i samme innførsel, etter tittelen på kapitlet. 

 

Eksempler enkeltverk:  

Eriksen, Anne 1999. Historie, minne og myte. Oslo, Pax Forlag. 

Rogan, Bjarne og Arne Bugge Amundsen (red.) 2010. Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Oslo, Novus forlag. 

Sundt, Eilert 1975. Om Renligheds-Stellet i Norge. Til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet. Eilert Sundts verker i utvalg, red. H.O. Christophersen. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. (Opprinnelig utgitt 1869). 

 

Eksempel artikkel:  

Eriksen, Anne 2000. Minne og monument. Om å gripe tiden i flukten. Dugnad. Tidsskrift for etnologi, vol. 26, s. 5-20. 

Rossetto, Kelly R., Pamela J. Lannutti og Elena C. Strauman 2015. Death on Facebook. Examining the roles of social media communication for the bereaved. Journal of social and personal relationships, vol 23 (7), s. 974-994. 

 

Eksempel bokkapittel: 
Ødemark, John 2012. Ammestuens tale. «Overtro» og «fabel» i Pontoppidans Feiekost og folkloristikkens forhistorie. I Line Esborg, Kyrre Kverndokk og Leiv Sem (red.). Or gamalt. Nye perspektiver på folkeminner. Oslo, Aschehough, s. 11-51. 

 

Eksempel bokkapittel, når boken også er oppført: 

Lie, Merete 2010. Tingenes kjønn. En utstilling av gjenstander og teknologi. I Rogan og Amundsen 2010, s. 151-165. 

 

Eksempel avhandling: 
Flinterud, Guro 2013. A Polyphonic Polar Bear. Animal and Celebrity in Twenty-first Century Popular Culture. Dr.avh. Universitetet i Oslo. 

 

Eksempel på netthenvisning:  

Sando, Stein 1998. Sitering fra internett og andre elektroniske kilder. [Online] Dronning Mauds Minne Høgskole. URL: http://www.alu.hist.no/~ssando/www/ses/it/sitering_fra_internett.htm. [Nedlastet 21.10.1998] 

 

 

 

Kilder skal føres etter litteraturlista. Uansett kildetype bør du være nøye med kildehenvisninger. Unntaket gjelder dersom dette kommer i konflikt med de etiske retningslinjene, bl.a. ved anonymisering.  
Arkivkoder oppgis, hvis de finnes. 
For avisartikler oppgis forfatter, hvis stykket er signert.