Andrespråksforskningens relevans for språkvitenskapelig teori

Hans-Olav Enger

Sammendrag


Artikkelen tar opp forholdet mellom andrespråksforskningen og språkvitenskapelig teori og berører kort emner som andrespråk versus førstespråk, kritisk alder for læring, og grammatikalitet vs. konvensjonalitet. Deretter behandler brorparten av artikkelen to nært beslektede begreper, ëmarkertû og ëdefaultû. Dette er begreper som har relevans også i andrespråksforskningen, og som har vært mye framme i diskusjonen om bøyingsklasse og genus. Fra mitt funksjonalistiske ståsted hevder jeg at begrepene ëmarkertû og ëdefaultû medfører visse farer, og at første- og andrespråksperspektiver kan komplettere hverandre, og faktisk gjør det i mange tilfeller. De indikerer også at vi ikke alltid trenger jakte etter altomfattende ëjernreglerû som skal predikere i streng forstand. Evidens fra andrespråksforskning kan peke i samme retning som evidens fra for eksempel språkhistorie og språkavvik, men det kan være for optimistisk å vente at evidensen fra noe domene er helt entydig. Heldigvis spriker evidensen på noenlunde samme vis.

Emneord (Nøkkelord)


Språkvitenskapelig teori; bøyingsmorfologi; genus; bøyingsklasse; default; markerthet

Fulltekst:

PDF

Innkommende lenker

  • Det er p.t. ingen innkommende lenker.


ISSN 2387-6670

Creative Commons-lisens

Innholdet på dette nettstedet er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.