Andrespråksforskningens relevans for språkvitenskapelig teori
PDF ()

Emneord (Nøkkelord)

Språkvitenskapelig teori
bøyingsmorfologi
genus
bøyingsklasse
default
markerthet

Hvordan referere

Enger, H.-O. (2013). Andrespråksforskningens relevans for språkvitenskapelig teori. NOA - Norsk Som andrespråk, 29(1). Hentet fra http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/847

Sammendrag

Artikkelen tar opp forholdet mellom andrespråksforskningen og språkvitenskapelig teori og berører kort emner som andrespråk versus førstespråk, kritisk alder for læring, og grammatikalitet vs. konvensjonalitet. Deretter behandler brorparten av artikkelen to nært beslektede begreper, ëmarkertû og ëdefaultû. Dette er begreper som har relevans også i andrespråksforskningen, og som har vært mye framme i diskusjonen om bøyingsklasse og genus. Fra mitt funksjonalistiske ståsted hevder jeg at begrepene ëmarkertû og ëdefaultû medfører visse farer, og at første- og andrespråksperspektiver kan komplettere hverandre, og faktisk gjør det i mange tilfeller. De indikerer også at vi ikke alltid trenger jakte etter altomfattende ëjernreglerû som skal predikere i streng forstand. Evidens fra andrespråksforskning kan peke i samme retning som evidens fra for eksempel språkhistorie og språkavvik, men det kan være for optimistisk å vente at evidensen fra noe domene er helt entydig. Heldigvis spriker evidensen på noenlunde samme vis.
PDF ()

Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)  gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.