Andrespråksforskningens relevans for språkvitenskapelig teori

Abstract

Artikkelen tar opp forholdet mellom andrespråksforskningen og språkvitenskapelig teori og berører kort emner som andrespråk versus førstespråk, kritisk alder for læring, og grammatikalitet vs. konvensjonalitet. Deretter behandler brorparten av artikkelen to nært beslektede begreper, "markert" og "default". Dette er begreper som har relevans også i andrespråksforskningen, og som har vært mye framme i diskusjonen om bøyingsklasse og genus. Fra mitt funksjonalistiske ståsted hevder jeg at begrepene "markert" og "default" medfører visse farer, og at første- og andrespråksperspektiver kan komplettere hverandre, og faktisk gjør det i mange tilfeller. De indikerer også at vi ikke alltid trenger jakte etter altomfattende "jernregler" som skal predikere i streng forstand. Evidens fra andrespråksforskning kan peke i samme retning som evidens fra for eksempel språkhistorie og språkavvik, men det kan være for optimistisk å vente at evidensen fra noe domene er helt entydig. Heldigvis spriker evidensen på noenlunde samme vis.