Norsk andrespråksforskning. En status i lys av NOA-konferansene 2004-2012

Sammendrag

I denne artikkelen analyserer jeg de fem NOA-konferansene som har blitt arrangert i perioden 2004-2012. Analysen tar utgangspunkt i sammendragene i det trykte konferansemateriellet. Om lag halvparten av forskerne som har presentert forskning på konferansene, arbeider på et av de norske universitetene, mens om lag en tredjedel arbeider på en av de norske statlige høgskolene og 10 % på en utenlandsk institusjon. Den tematiske analysen av konferansebidragene ses i sammenheng med to tidligere studier. Analysen viser at det er didaktikk og utforsking av innlærerspråk som er de to store konferansetemaene, mens forskning innenfor språk- og kulturkontakt har blitt presentert sjeldnere. Slik sett er det bildet vi kan tegne av innholdet i norsk andrespråksforskning ut fra NOA-konferansene, mer likt det landskapet Macaro (2010) tegner av SLA-forskningen basert på en analyse av artikler i fem internasjonale tidsskrift enn resultatene fra den faghistoriske studien til Golden, Kulbrandstad og Tenfjord fra 2007 som er oppsummert i den såkalte utviklingslinjemodellen. I denne studien var det temaene i hovedfagsoppgaver og doktorgradsavhandlinger i perioden 1980-2005 som ble analysert. Avslutningsvis illustreres andrespråksforskningens praksisnære karakter ved å sammenholde innholdet i NOA-konferansene med noen sentrale utdanningspolitiske dokumenter.