Norsk fonologi - en utfordring for polske innlærere?

Sammendrag

Innlærere følger visse utviklingssteg når de tar til å lære et andrespråk. Allerede i begynnerfasen forsøker de å ta i bruk komplekse konstruksjoner som består av leksikalske enheter ofte satt sammen uten hensyn til morfologiske eller syntaktiske regler. Noen utvikler sin kompetanse videre, mens andre stagnerer og fortsetter å bruke et språk som kjennetegnes av strukturell og semantisk forenkling. En slik forenkling er ikke fullt så mulig å overføre til det fonologiske nivået. Innlærere må ha kontroll over betydningsbærende fonemiske forskjeller i et språklig lydsystem allerede på et tidlig stadium i andrespråkslæringen. Slik kontroll defineres i denne artikkelen som komplett fonologisk kompetanse. I artikkelen analyserer jeg de utfordringer polske innlærere møter, når de forsøker å oppnå komplett fonologisk kompetanse på norsk. Jeg sammenlikner det norske og det polske lydsystemet og peker på likheter og forskjeller siden begge deler kan medføre uttaleavvik. Formålet med artikkelen er å identifisere minimale krav polske innlærere må tilfredsstille for å gjøre seg forstått i norskspråklige muntlige kommunikasjonssituasjoner.