Abstract
En del kvener fikk på slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet undervisning på sitt eget språk, men etter 1880 kunne morsmålet til kvenske barn brukes kun som hjelpespråk, og i 1936 forsvant kvensk fra skolen også som hjelpespråk. På 1970-tallet ble finsk tilbudt som valgfag ved en del skoler i Finnmark og Nord-Troms, og på 1980-tallet begynte man med undervisning i kvensk som eget fag i stedet for standardfinsk ved skolen i Børselv. I L97 ble faget Finsk som andrespråk introdusert i grunnskolen. I denne artikkelen vil jeg først presentere en kort historisk oversikt over hvordan skolen tok hensyn til kvenske barns morsmål på 1700- og 1800-tallet, og deretter hvordan læreplanene i 1971-2006 presenterer den kvenske minoriteten, og hvilken plass kvensk språk har fått i disse. Den minoritetsrettslige statusen for kvener ble forandret i 1999, og i 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk i Norge. Disse forandringene er synlige i K06, der finsk og kvensk har en likestilt posisjon, selv om fagets navn foreløpig ikke gjenspeiler dette. Finsk som andrespråk sliter i dag med synkende elevtall. Organiseringen av faget, der undervisningstimer tas fra andre fag, kan ses som én forklaring på dette. En annen grunn kan være liten progresjon i faget, noe som har sin årsak i at mulighetene til å bruke kvensk eller finsk utenfor klasserommet er få. For å kunne nå et høyere språklig nivå i undervisningen kunne man for eksempel begynne språkopplæringen allerede i barnehage-alder. Også språksentre som er under planlegging i en del kommuner i Nord-Norge vil kunne tilby arenaer for økt språkbruk. Nøkkelord: Språkundervisning, minoritet, minoritetsspråk, finsk, kvensk
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.