Â"Alle snakker norsk.Â" Språkideologi og språklig differensiering i mediene

Abstract

Emnet for artikkelen er hvordan norsk snakka av nordmenn med innvandrerbakgrunn, framstilles, ideologiseres og differensieres i mediene. Den presenterer en diskursanalyse av fjernsynsprogrammet Â"Alle snakker norskÂ", som blei sendt på norsk fjernsyn (NRK1) i januar 2010. I dette programmet blir tre voksne menn og deres norske språk framstilt, diskutert og evaluert. Alle tre har innvandrerbakgrunn. De ulike registrene disse tre representerer, settes opp mot hverandre i programmet, og gjennom ei gjentatt kobling mellom sted og språkbruk gis stedet avgjørende betydning for hva som kan regnes som Â"god nokÂ" norsk. Ved å se nærmere på hvordan språkideologi og språklig differensiering har kommet til uttrykk i Norge de to siste hundreåra, argumenteres det for at den utbredte forestillinga om det språktolerante norske samfunnet er en relevant bakgrunnsdimensjon for å forstå hvordan nye måter å snakke norsk på oppfattes i dag, og hvordan dette eksempelvis kommer til uttrykk i mediediskursen. Ved å anvende Irvine og Gals (2000) teoretiske rammeverk om språkideologi og differensieringsprosesser og teorier om sted og indeksikalitet (Silverstein 2003, Eckert 2008 og Johnstone 2010) viser analysene i artikkelen hvordan mediene bidrar i prosesser der ulike registre tilskrives verdier langs tradisjonelle vurderingsdimensjoner som urban-rural, standard-dialekt og høystatus- versus lavstatusspråk, og hvordan disse dimensjonene får fornya aktualitet i møte med etnisitetsdimensjonen.