En kontrastiv analyse av norske og polske fortidstempora i et andrespråksperspektiv

Abstract

Formålet med denne artikkelen* er å redegjøre for hovedforskjellene mellom det norske og det polske tempussystemet med særlig vekt på det å uttrykke fortid ved hjelp av norsk presens perfektum og preteritum og polsk czas przeszÅ‚y (Â"preteritumÂ"). Studien min viser for det første hvor (u)likt det norske og det polske språket danner grammatisk temporalitet, noe som ikke bare gjenspeiles i det ulike antallet verbkategorier i språkene, men også i hva som blir tillagt mest vekt. I norsk er tempus den viktigste verbkategorien, mens i polsk er det aspekt som er viktigst. Videre viser en sammenligning av tempussystemene at deres oppbygging er forskjellig i norsk og polsk. Den viktigste delen av artikkelen går ut på at jeg presenterer en sammenligning av norske og polske fortidstempora som viser hvilke polske tempusformer (og andre konstruksjoner) som brukes der hvor det i norsk brukes presens perfektum og preteritum. Jeg presenterer dessuten de hyppigste feilene de polskspråklige norskinnlærerne gjør i bruk av norske fortidstempora. Mye tyder på at transferbaserte feil i bruk av norsk presens perfektum og preteritum, kan begrenses gjennom erfaring med fortidstempora i norsk og gjennom undervisning. En kontrastiv analyse kan derfor være til nytte for lærere som underviser i norsk for polakker, og kan bidra til å belyse selve innlæringsprosessen for innlærerne.