Hvorfor sitter vi på en sofa?

Abstract

Artikkelen belyser forskjeller knyttet til innhold i og distribusjon av de polske og de norske påstedspreposisjonene i og på, og hva forskjellene skyldes.  Kognitive og strukturelle forhold som styrer fordelingen av enkelte preposisjoner i fraser som beskriver plassering og beliggenhet, blir gjennomgått. Ved nærmere ettersyn viser det seg å være en rekke historiske og konseptuelle faktorer som spiller inn, også når vi sammenlikner med andre slaviske og germanske språk. Artikkelen er i stor grad basert på min doktorgradsavhandling (Szymanska 2010). Denne fokuserer på konseptuell transfer som fører til problemer med tilegnelse av norske påsteds­preposisjoner hos polske norskinnlærere. I tillegg til å presentere formelle og kunnskapsbaserte fakta kartlegger jeg også noen potensielle områder som polske norskinnlærere kan oppleve som spesielt vanskelige når det gjelder å velge riktig preposisjon. Forskjeller i tenkemåte mellom innfødte polsktalende og innfødte norsktalende, selv om de ikke har betydning for preposisjonsspørsmålet, blir også drøftet. Artikkelen har som mål å sette preposisjonsbruk i et polsk-norsk kontrastivt perspektiv. Selv om det oppgis en rekke eksempler fra undersøkelsesmaterialet, er det ikke tall og resultater som står sentralt. Istedenfor å presentere statistikken har jeg derfor fokus på enkelte problemer og potensielle feilkilder som jeg har kartlagt i analysen av materialet i min doktorgradsavhandling. Disse omtales avslutningsvis.