Abstract
I denne artikkelen presenteres både dialektenes status i henholdsvis Polen og Norge og holdninger til dialekter i disse to landene. Norge er et land der dialektvariasjonen er stor, og der dialektene aksepteres i så godt som alle kommunikasjonssituasjoner. I Polen finnes det færre dialekter og disse har tydelig lag status i samfunnet. I artikkelen berøres også begrepet standardspråk. Hvorvidt det er legitimt å snakke om standardtalemål i Norge har blitt diskutert, og mange norske lingvister har ment at det kun finnes dialekter i Norge, men ikke noe norsk standardtalespråk. I Polen har det for de fleste lingvistene vært en selvfølge å snakke om både talt og skrevet standardspråk. Med tanke på de store forskjellene mellom den polske og den norske språksituasjonen kan en forvente at polske innvandrere til Norge kommer til å se på dialektene fra sitt polske ståsted. Selv om dette temaet er lite utforsket, finnes det tegn på at det faktisk er tilfelle. Denne strategien kan imidlertid være et hinder i å (språklig) integreres blant nordmenn.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.