Abstract
I denne artikkelen presenterer vi Danuta, komikeren Lene Kongsvik Johansens scenefigur, slik hun fremstår som del av et standup-show. Danuta er en vaskehjelp fra Polen og forteller om sine erfaringer fra hjemmene hun har arbeidet i, samtidig som hun reflekterer over nordmenns adferd. Vi analyserer Danutas språk og opptreden, spesielt Kongsvik Johansens imitasjon av et andrespråkspreget norsk talt av polakker, inklusive ordvalget, og til dels innholdet i fortellingen. Det vi ønsker å finne ut, er i hvor stor grad Danutas kommunikative adferd har noe til felles med autentisk andrespråksnorsk talt av polakker mens de er innlærere. Data til denne sammenligningen har vi fått fra flere kilder: analyse av et opptak av en polsk innlærer, tidligere studier av polakkers andrespråksnorsk og diskusjon om Johansens imitasjon med fire polske lingvister. Vi finner at Johansens imitasjon har mange trekk til felles med polskpreget andrespråksnorsk, selv om disse ikke er konsekvent gjennomført. Vi stiller også spørsmål om slik humor med imitasjon av andrespråkspreget norsk og humoristiske fortellinger kan oppfattes som nedlatende og dermed er problematisk. Her finner vi at Danutas fortelling er like krass overfor nordmenns væremåter som overfor polakker, og at de stereotypiske forestillingene hun trekker frem, vel så ofte peker på nordmenn. I denne diskusjonen bruker vi analysebegreper fra et par humorteorier, og vi refererer til polske og norske lingvisters synspunkter. I tillegg viser vi til noen standup-komikeres vurdering av humorens grenser slik det kommer frem i media og intervjuer.This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.
Copyright (c) 2024 Forfatterne