Grammatiske trekk og leksikalske valg i narrativer skrevet av internasjonalt adopterte barn på 5. trinn

Abstract

Artikkelen presenterer funn fra en lingvistisk analyse gjort på internasjonalt adopterte barns (n = 52) skriftlige narrativer på 5. trinn. Grammatiske trekk og leksikalske valg er kartlagt og sammenliknet med grammatikk og vokabular i fortellinger skrevet av jevnaldrende, norskfødte barn (n = 52) fra tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn. Adopsjonsalderen varierer fra 5 mnd. til 98 mnd. (m = 28,2, SD = 24,3). Gjennomsnittlig botid i Norge er 8,4 år (SD = 25,3 mnd.). Gjennomsnittlig alder ved testtidspunktet for adoptivbarna er 128,6 mnd. og 125,0 mnd. for kontrollbarna. Funnene indikerer at de norskfødte har et større og mer presist ordforråd og skriver et mer grammatisk korrekt norsk enn barna med forsinket norsklæring. Adoptivbarnas fortellinger inneholder trekk som preger andrespråkstekster (f.eks. leksikalske forenklinger, feiltildelt genus og brudd i syntaksen). Det er en tendens til at omfanget av utfordringer øker og blir mer omfattende med stigende adopsjonsalder, men analysen viser også at tidlig adopterte ser ut til å ha noe større utfordringer med norsk grammatikk og ordforråd enn det kontrollbarna har.