Abstract
Med utgangspunkt i et korpus på 221 skriftlige elevtekster fra God nok i norsk?-materialet undersøker artikkelen hvordan fire mål på syntaktisk kompleksitet utvikler seg etter eksponeringstid mot norsk for ei elevgruppe. ElevÂene er andrespråkselever på grunnskolens mellomtrinn. AnalyseÂenhetene er henta fra CAF-tradisjonen ("complexity, accuracy and fluency") og inspirert av den teoretiske innfallsvinkelen til utvikling av andrespråksferdigheter som kalles dynamisk teori. Resultata på de fire kompleksitetsmåla viser ei lineær utvikling over de første tre åra. Veksten er generelt så stor at den er signifikant. Gjennomgående er det godt samsvar mellom grupperesultat på de forskjellige måla og det som viser seg på individnivå, bedre enn en kunne forvente ut fra dynamisk teori. Artikkelen drøfter om det fins et utflatingsfenomen ved kompleksitetsutvikling. Sider ved de individuelle dataene tyder på dette. Det relativt enhetlige preget som resultata har, tolker vi som typisk for andrespråkslæring for denne aldersgruppa.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.