MultiNord 2007-2015: Et nettverk for forskning om språk i heterogene byrom - empiriske og teoretiske hovedlinjer

Abstract

Formålet med denne artikkelen er med utgangspunkt i nettverket MultiNord å trekke opp empiriske og teoretiske hovedlinjer i forskningen om språk i flerspråklige bymiljøer i Skandinavia. MultiNord ble opprettet i 2007 og består av cirka 60 forskere og interessenter som er (eller har vært) ansatt ved skandinaviske universiteter, høyskoler eller andre institusjoner, og som med ulike teoretiske og metodiske tilnærminger forsker på språk i kulturelle og språklige heterogene urbane kontaktsoner (se Appendiks 1). Nettverkets viktigste aktivitet har vært den såkalte MultiNord-konferansen, som igjen har dannet utgangspunktet for to antologier, særlig Quist og Svendsen (2010), men også Nortier og Svendsen (2015). Forsknings­aktiviteten innenfor nettverket har imidlertid vært langt større enn det som reflekteres i disse bøkene, og med denne artikkelen ønsker vi å gi en oversikt over bredden, samt det vi anser som tre, delvis overlappende hovedlinjer i denne forskningen slik de kommer til syne gjennom MultiNord-konferansene, nemlig studier som fokuserer på 1) språkstruktur, 2) språklig praksis og/eller 3) språkideologiske forståelsesmåter. Denne tredelingen reflekterer Silversteins (1985) såkalte "totale lingvistiske faktum" ('the total linguistic fact', heretter TLF). Langs disse tre hovedlinjene eller -områdene finner vi flere ulike forskningstema som har vært gjennomgående på MultiNords konferanser, som studier av ulike språklige trekk, talestilenes funksjon som identitetsuttrykk i verbal og sosial samhandling og hvilke verdier som knyttes til dem. I artikkelen presenterer vi først bakgrunnen for og tilblivelsen av nettverket, for så å gi en oversikt over nettverks­konferansenes tematikk. Deretter plasserer vi forskningen innenfor MultiNord-nettverket langs de tre dimensjonene i TLF. Studiene tangerer i all hovedsak flere av dimensjonene, men vi har for å syntetisere forskningen innenfor feltet, gruppert dem ut ifra deres hovedfokus. På bakgrunn av dette gir vi til sist noen pekepinner for den skandinaviske forskningen om språk i kulturelle og språklige heterogene byrom.