Abstract
Ved sammenlikningen av verbordforrådet i en rekke europeiske språk fant Viberg (1993, 2002, 2012) at noen verb både har en felles grunnleggende betydning og er blant de mest frekvente verbene i disse språkene. Slike verb - kalt kjerneverb - forekommer i en rekke forbindelser, både semantisk og grammatisk, selv om det er en god del variasjon mellom språkene. I denne artikkelen undersøker jeg bruken av kjerneverbet gjøre i det norske innlærerkorpuset ASK. Først presenteres de grunnleggende verbene - basisverbene - i norsk slik de forekommer i to ulike korpus og dernest presenteres ASK. Kjerneverbene i dette korpuset undersøkes og sammenÂliknes, og bruken av kjerneverbet gjøre hos innlærere fra fire ulike språkgrupper analyseres spesielt. I tekstene til to av disse gruppene (engelsk, spansk) har gjøre høyere frekvens enn det har i tekstene til de andre to (tysk, polsk). Innlærernes bruk av gjøre kategoriseres i tråd med Gilquin og Vibergs (2009) funksjoner, og fordelingen av de ulike kategoriene hos innlærerne fra de fire språkgruppene undersøkes og diskuteres.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.