«Æg e no pærre et stakkars finn»: Skriftbasert karikering av samiske språkbrukeres norsk i aviser på 1900-tallet

Sammendrag

Det er grunn til å anta at språkmøter til alle tider har involvert en bevisst­het om avvikende trekk i kontaktprega språkvarieteter. Videre kan slike trekk på ulike måter bli emblematiske for nettopp ei gruppe av språkbrukere – ofte innlærere av et majoritetsspråk – og gjennomgå indeksi­kaliser­ingsprosesser som gjør dem anvendelige i forskjellige slags imitasjon og karikering. Både skjønnlitterære og andre kilder viser at dette også har forekommet i møtet mellom samiske språk og norsk, og stereotypiske «sametrekk» har etter hvert – i skriftliggjort form – blitt en bestanddel av ulike litterære framstillinger av samer (jf. Trohaug, 2005). I denne artikkelen beskrives imidlertid en annen tekstsjanger der en slik skriftmediert stilistisk praksis er helt essensiell. Det handler om relativt korte innlegg i dagspressa, i samtida omtalt som både «finnkallbrev» og «finnkåseri», som i perioden ca. 1920–1970 ga norske avis­lesere et temmelig fordreid og karikert inntrykk av «samen». Artikkelen tar for seg etableringa av et tekstkorpus og presenterer deretter noen foreløpige analyser av bakgrunnen for og innholdsmessige og språklige trekk ved materialet. Avslutningsvis tematiseres muligheter for videre utforsking av disse medietekstene med vekt på hvordan de kan kaste lys over spredningen av forestillinger om «samiskhet» utover på 1900-tallet.