NOA Norsk som andrespråk 30 år!

Sammendrag

Vi har gleden av å kunne presentere dette jubileumsnummeret av NOA. Norsk som andrespråk for å markere og feire at det er 30 år siden det første nummeret ble utgitt ved det som da het Institutt for norsk som fremmedspråk ved Universitetet i Oslo. Redaksjonen bestod den gangen av Anne Hvenekilde, som dessverre gikk bort så alt for tidlig, og Else Ryen. Else Ryen har lagt ned et stort og langvarig arbeid i og for NOA med sine imponerende 27 år i redaksjonen. Det er med stolthet vi bærer arven videre.
I dette nummeret har vi gjennom 12 artikler søkt å gi et overblikk over det som har vært og er sentrale emner og områder primært innenfor den norske andrespråksforskningen. Golden, Kulbrandstad og Tenfjord (2007) beskriver utviklingen av den norske andrespråksforskningen i form av tre tematiske linjer: Innlærerspråklinja, språk- og kulturkontaktlinja og den didaktiske linja. Disse tre tematiske linjene var en inspirasjon for oss i redaksjonen da vi inviterte forfattere til å bidra i dette jubileumsnummeret. En annen viktig inspirasjon var Silversteins (1985) såkalte "the total linguistic fact" eller "det totale lingvistiske faktum". Ifølge Silverstein (1985) må man for å forstå semiotikken til enhver språklig kategori undersøke språkstruktur, kontekstualisert språkbruk og ideologi (se Quist og Svendsen, dette nummeret). I organiseringen av dette nummeret har vi anvendt disse to modellene som et slags prisme, en optikk for å betrakte andrespråksforskningen gjennom. Modellen til Golden m.fl. (2007) er utgangspunktet også for den første artikkelen i dette jubileumsnummeret der Lise Iversen Kulbrandstad gir en analyse over artiklene som er publisert i NOA. Ut ifra de to modellene har vi i dette nummeret plassert de artiklene som omhandler grammatisk struktur i et innlærerperspektiv først (Ryen og Tonne, Golden), for deretter å presentere artikler som omhandler interaksjonelle studier innenfor andrespråksforskningen (Opsahl og Aarsæther). Her har vi også plassert artikler som kan plasseres innenfor språk- og kulturkontaktlinja i modellen til Golden m.fl. (2007), nemlig oversiktsartikkelen til Quist og Svendsen om språk og praksis i flerspråklige bymiljøer, Ryen og Simonsens artikkel om myter om tospråklighet, samt Ingeborg Kongsliens artikkel om litteraturens plass i andrespråksforskningen. Det språkideologiske reflekteres i Lars Anders Kulbrandstads artikkel om studiet av språkholdninger. Til sist har vi plassert de studiene som omhandler andre­språksdidaktikk og kartlegging (Randen), fra barnehage (Alstad), gjennom skolen (Tonne og Palm) og til voksenopplæring (Monsen). Nedenfor følger en kort omtale av de ulike artiklene.