Forord

Abstract

Det går ei bølge gjennom landet, kan man lese i små og store lokale aviser og tidsskrift i Norge for tida. Det som skrives om er folkedansbølga. Og gledelig er det! Det trekkes fram at ungdom har blitt glade i å møtes i dansen igjen, og at dansefesten slik vi kjenner den tar nye veier i fasong og innhold, men kjennes likevel igjen som den møteplassen mange generasjoner i Norge har vokst opp med. Dansemusikken skal ljome i mørket og kompet mikkes opp, og det skal battles mellom tradisjonsområder.