Sammendrag
Artikkelen understreker at det er en metodisk nødvendighet å begynne den etymo-logiske undersøkelsen med en nøyaktig formell analyse av de belagte germanske formene, og at man deretter søker å etablere en opprinnelig betydning. På dette grunnlaget kan så etymologien utforskes nærmere ved at man først ser etter beslektede former i de ulike germanske språkene og deretter i de andre indoeuropeiske språkene. Det vil si at man må gå fram med små steg og unngå lange sprang i tid og rom i den etymologiske forskningen. På dette viset kan adjektivet norsk sløv 'uskarp, svak' først og fremst settes sammen med germansk *slei-/*slai- 'klebe, smøre' i norsk slim osv.; substantivet norsk rast 'en mils veg, hvil' med norrønt rasa 'fare i veg', norsk rase osv.; substantivet norsk hors 'merr, løsaktig kvinne' med norsk ryte 'brumme, knurre, snorke' osv.; substantivet norsk vette 'overnaturlig vesen' med norrønt viga/ vega 'angripe, stride' osv.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.