Redaksjonelt

Sammendrag

Artiklene i dette nummeret har ingen tematisk fellesnevner, men har alle samtiden som sine utgangspunkt og vitner samlet sett om noe av det mangfoldet som finnes i norsk religionsvitenskapelig grunnforskning. Marie von der Lippe undersøker hvordan ungdommer snakker om religion. Hun viser at de er påvirket av dominerende diskurser i samfunnet, men også at de på ulike vis, og gjerne på bakgrunn av egne erfaringer, gjør motstand mot det de oppfatter som fordommer og generaliseringer. Dette har relevans for skolen og hvordan religion behandles der, påpeker hun.Asbjørn Dyrendal og Egil Asprem tar utgangpunkt i nyere perspektiver på konspirasjonskultur (såkalt "conspirituality"), og argu-­menterer for at dette verken er et særlig nytt eller overraskende fenomen. Snarere kan konspirasjonskultur i moderne alternativreligion relateres til en felles diskursiv og historisk base. Årstein Justnes drøfter mindfulness som fenomen, i forhold til utbredte påstander om at dette "ikke har noe med religion å gjøre" og på grunnlag av hvordan det presenteres av ledende aktører, deriblant bruk av religiøse symboler og ideer og koplinger til buddhisme.Asle Rolland tar for seg den politiske reguleringen av trossektoren, med utgangspunkt i statistiske oversikter over ti land, og diskuterer disse i forhold til tre typer reguleringsregimer. Det norske reguleringsregimet presenteres som en hybrid av den såkalte privilegiemodellen og konkuransemodellen, og beskrives av Rolland som et særegent tilfelle blant de undersøkte landene. Torgeir Nordvik beskriver hvordan læstadianske predikanter fra retningen de førstefødte i 2000, i protest, valgte å utføre sakramenter på egen hånd i egne forsamlinger og forsamlingslokaler, og dermed utenfor Den norske kirkes kontroll og rammer. Han diskuterer også hvorfor de likevel velger å forbli medlemmer av Den norske kirke, og finner at dette henger sammen med måten gruppen er organisert på.Erik Thorstensen presenterer og diskuterer, ganske kritisk må man vel si, perspektiver og forhold blant noen av samtidens mest frem-­tredende ateister, særlig hvordan de tenker om religion og vitenskap. Thorstensen hevder at de ikke alltid lever opp til det man bør forvente dersom noe skal kunne kalles vitenskapelig.Nummeret inneholder også omtaler av to nye norske doktoravhandlinger i religionsvitenskap, begge om islam og begge avlagt ved Universitetet i Bergen, av Marianne Bøe og Mona Farstad. Omtalene er skrevet av opponenter fra disputasene. En anmeldelse av Eva Hellmans bok Vad är religion? (2011) avslutter det hele for denne gang.