Sammendrag
Artikkelen presenterer og forsvarer to argumenter. Det ene er at et lands offisielle statistiske aktivitet om religion, tro og livssyn speiler den politiske reguleringen av trossektoren. Det andre er det norske regimets unikhet blant de undersøkte i arbeidet som artikkelen bygger på. Artikkelen skiller mellom tre reguleringsregimer: (1) Troen er et rent privat anliggende, og overlatt til et uregulert marked, (2) troen er et offentlig anliggende, og regulert i en privi-legiemodell, (3) troen er et offentlig anliggende, og regulert i en konkurransemodell. På grunnlag av en internasjonal oversikt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå plasseres, presenteres og diskuteres det norske og ti andre nasjonale statistikkbyråers virksomhet på trosområdet i forhold til disse regimene. Det norske reguleringsregimet hevdes å utgjøre en hybrid av privilegiemodellen og konkurranse-modellen. Regimets implikasjoner diskuteres.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.