Sammendrag
Denne artikkelen handler om relasjonen mellom Den norske kirke og den delen av den læstadianske bevegelsen som kalles de førstefødte. I 2000 besluttet de førstefødte å la sine predikanter forrette dåp og nattverd i bevegelsens egne forsamlingshus, og innenfor rammen av forsamlingenes ordinære møter. Vedtaket var et sterkt signal om et oppbrudd fra kirkens sakramentsforvaltning. Artikkelen sikter mot å klargjøre hva som likevel holder bevegelsen tilbake i forhold til å etablere seg som et eget kirkesamfunn.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.