Sammendrag
Den såkalte ildkulten i zoroastrismen har fascinert utenforstående helt siden de første greske historikerne, med Herodotus i spissen. Ilden, med tiden plassert i et spesielt ildtempel, har både blitt tolket som en "gud", og et symbol på "guden" (Ahura Mazda). Bakteppet for den empiriske analysen av tempelilden i kontemporær zoroastrisme, er diskusjonen om utfordringene knyttet til det religionsvitenskapelige vokabularet relatert til "guder". Det begrensede potensialet til "guder" som kryss-kulturell kategori blir diskutert, og illustrerer blant annet nødvendigheten av en mer inkluderende, og mindre kulturspesifikk overordnet kategori. "Overmenneskelige agenter" blir foreslått som mulig løsning, og for å teste applikasjonsverdien blir den anvendt som en analytisk kategori på det empiriske fenomenet. På den måten får vi et nytt blikk på de parsiske zoroastrienes forestillinger om ilden; som mulig deltaker i sosiale relasjoner.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.