Sammendrag
I Tyrkia i dag finns det et stort antall Alevi-organisasjoner som arbeider med å fremme Alevienes rettigheter og synlighet i det tyrkiske samfunnet. De organiserer aktiviteter som lokale alevier kan delta i og lære om og praktisere sin religion og kultur. Ideer og refleksjoner om alevismens sanne natur er vanlig i disse aktivitetene. Basert på et feltarbeid i en slik Alevi-organisasjon i Istanbul, tar denne artikkelen for seg hvor sentral ideen om at alevismen er synkretistisk var, og for hvordan de besøkende levde ut sin religion og kultur. Historisk sett har historier om synkretisme og heterodoksi som har oppstått i möter mellom alevier og ikke-alevier, vært sentrale for definitioner av alevisme. Denne artikkelen løfter fram amerikanske protestantiske misjonærer i Det otto-manske riket, den tidlige tyrkiske nasjonalismen, og den fornyede interessen for alevier i forskningen på 1980- og 1990-tallet som sentrale epoker for utviklingen av ideen om alevismen som synkretistisk. Med et utgangspunkt om at kategoriseringer som synkretisme og heterodoksi er konteks-tuelle og relasjonelle, viser denne artikkelen hvor viktig disse historiske definisjonene er for identitetsformasjon blant alevier i dagens Tyrkia.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.