Religiøs eller ikke, spiller det noen rolle? Om turisters kirkebesøk, praksis og tro

Sammendrag

Mange kirker er godt besøkte attraksjoner både blant religiøse og ikke-religiøse turister. Mens tidligere turisme til religiøse steder i all hovedsak var religiøst motivert, er dagens turisme langt mer diversifisert, og favner en stadig større ikke-religiøs praksis. Med kirken som besøkssted inkluderes en rekke religiøse tradisjoner og funksjoner. Spørsmålet er hvilken praksis turister tar del i og er opptatt av i en slik setting, og hvordan tu­ristene beskriver sitt forhold til kirken og religionen. I denne studien ser jeg nærmere på turisters møte med kirken og kirkens omgivelser. Studien tar utgangspunkt i kvalitative data samlet inn ved kirken Basilika di Santa Cecilia i Trastevere, i Roma. Her har jeg intervjuet 12 turister fra totalt syv nasjoner. I tillegg har jeg observert besøkendes bevegelser og aktiviteter inne i og like utenfor kirkerommet. Med fokus på turisters kirkebesøk i feriesammenheng, og turisters forhold til kirken hjemme i deres hverdag, kommer studien inn på overlappingen mellom hverdag og ferie, og koblingen mellom religion og turisme. Funnene viser at det å oppsøke kirker først og fremst er en ferieaktivitet for turistene. Studien viser videre at turistene utøver en praksis som dels eksisterer på siden av kirkens religiøse praksis. Selv om turistene betegner seg som ikke-religiøse og derav heller ikke tar del i den religiøse praksisen, er de klare på at kirken har en åndelig og historisk betydning. Funnene i denne studien bidrar dermed til å gi mer kunnskap om kirketurisme og kirkebesøk som en post-sekulær form for turisme, der tema som selv-refleksivitet, trygghet og indre ro er gjennomgående i turistenes opplevelser.