Kvinners deltakelse og bidrag til moskeens kultiske liv
PDF

Emneord (Nøkkelord)

sufreh-e nazri
moske
kvinner
kjønn
ritualer
bønn

Sammendrag

Moskeer er gjerne kjønnssegregerte og det offisielle programmet ledes fra rommet hvor mennene samles. Denne organiseringen kan se ut til å pasifisere kvinner og utestenge dem fra rituell deltakelse. I denne artikkelen diskuterer jeg et ritualisert takkemåltid, sufreh-e nazri, som praktiseres blant sjiamuslimer som følger tolvergrenen. I Norge arrangeres sufreh-e nazri i moskeen og det er uvanlig. Hvordan påvirker endringen kvinners deltakelse i moskeen, og bidrar kvinnene til moskeens kultiske liv? I diskusjonen problematiserer jeg hvordan ritualer kategoriseres som formelle og uformelle, hvordan kjønn posisjoneres i ritualer og hverdagsliv, og hvordan kjønn er ulikt posisjonert i ulike ritualer. Studien viser at til tross for et uskarpt skille mellom formell og uformell religion, gjennomgikk sufreh-e nazri en institusjonalisering og ble en del moskeens program. Introduksjonen av ritualet i moskeens kvinnerom skapte nye muligheter for kvinner til å delta i og bidra til moskeens rituelle liv på en selvstendig og sentral måte. Kvinnenes forvaltning av takkemåltidet representerte et forsøk på å etablere et stabilt forhold mellom mennesker i moskeen og deres forestilte interaksjonspartnere. Mens kvinnene ikke fikk lede den foreskrevne bønnen salat, inntok de en sentral rolle i fremsettelsen av anbefalte bønner du´a. Kjønnene var altså ulikt posisjonert i praktiseringen av de to bønnesjangerne og her lå kvinnenes mulighetsrom.

PDF
Creative Commons License

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International Lisens.

Opphavsrett 2021 Ingvild Flaskerud