Kodeveksling og grammatisk samspill: Morfologisk integrasjon av norske substantiv

Sammendrag

Et av de vanligste fenomenene i flerspråklige settinger er bruk av to eller flere språk i løpet av samme samtale. Både ord og lengre segmenter kan veksles, og noe av det mest vanlige er bruk av enkeltleksemer som integreres i vertsspråkets morfosyntaks. Dette har vært gjenstand for grundig analyse og diskusjon innenfor kodevekslingsforskningen, og mye av debatten har hatt fokus på å avgjøre hvordan slike enkeltleksem skal kategoriseres. Det sentrale spørsmålet er om de er kodevekslinger eller om de heller bør analyseres som en form for lån. Innenfor kodevekslingsteorier som ser på veksling som innsettende (insertional) sees ikke skillet mellom kodeveksling og lån som noe absolutt, men snarere som et kontinuum. Teorier som ser på kodeveksling som alternerende, analyserer slike enkeltleksem som en type lån. Til tross for at rollen til enkeltleksemer er blitt grundig debattert, er det likevel mangel på analyser av deres rolle sett i lys av generelle lingvistiske teorier. I denne artikkelen analyseres integrasjonen av norske substantiv i kvensk-norsk kodeveksling i lys av Bybees nettverksmodell fra kognitiv morfologi. Hovedfokus er på norske hunkjønnssubstantiv fordi disse integreres i kvensk i bestemt form entall, og dermed tar de med seg grammatisk informasjon fra norsk. Det argumenteres for at i samspill med Myers-Scottons kodevekslingsmodell kan Bybees skjemamodell forklare hvordan norske hunkjønnssubstantiv blir integrert i kvensk morfosyntaks. Dermed er Bybees nettverksmodell og idé om skjema et nyttig og viktig bidrag til studiet av morfologiske aspekter ved kodeveksling.