Sammendrag
Artikkelen drøfter uttalen av ord som skrives med s(e)l, f.eks. slik, vesle, Oslo, fengsle, fengsel, spiselig, koselig, i Oslo og omland, avhengig av både språklige og sosiale faktorer. Sentralt står mulige forskjeller mellom standardisert Oslo-mål og dialekten i Oslo-området, som kan forklare den ulike prestisjen de to uttalene /sl/ og /ʂ/ har (hatt) i Oslo og andre østnorske byer. Artikkelen kommer også inn på den ekspressive bruken av /Ê‚/ også utenom stillinga foran //, f.eks. i stilig, svær, og drøfter den antatte utviklinga fra /sl/ til /ʂ/ og de mulige årsakene til denne utviklinga. Hoved-konklusjonene er at det ikke dreier seg om en allmenn lydovergang, men om en mer begrensa overgang i visse ord, især egennavn som bl.a. Oslo, og at denne overgangen ikke har "indre" eller språkstrukturelle årsaker, men "ytre" eller sosiolingvistiske - språkkontakt og (skjult) prestisje.Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0) gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.