Sammendrag
Konrad Eriksson var filologistudent ved Universitetet i Oslo da Norge blei okkupert i 1940. Han deltok i studentmotstanden fra første stund,- men fortsatte samtidig sine studier. Våren 1943 oppnådde han høgre- grads embetseksamen ("lektoreksamen") med laudabelt resultat - ved et svensk universitet. Høvet til å avlegge en slik eksamen utenlands under krigen huskes i noen norske fagmiljø, framfor alt det juridiske, og der med blanda følelser. Ellers synes det glømt, ikke minst i det historisk-filosofiske fagfeltet så nær som blant enkelte norske krigshistorikere.- De kandidatene det gjelder, figurerer ikke i de respektive faginstituttas eksamensoversyn, heller ikke i HF-fakultetets primære eksamensprotokoller. At de er etteroppførte i Oslo-universitetets reviderte matrikler for krigsåra, som kom ut i løpet av de ti første åra etter 1945, synes ikke å ha hindra at de er forblitt marginaliserte. Her forteller Geirr Wiggen historia om den unge dialektologen Konrad Eriksson, hvis innsats under krigen ikke stod tilbake for den Oslo-gjengens mer kjente medlemmer gjorde, samtidig som han opprettholdt dialektologisk- virksomhet til beste for flere enn seg sjøl.
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.