Sammendrag
Kategorien foreldrebakgrunn har en grunnleggende plass i den metodiske tradisjonen i norsk talemålsgransking. I denne artikkelen diskuteres forestillinger om foreldrebakgrunn spesielt og om familieinstitusjonen generelt i norsk talemålsgransking og norsk sosiolingvistikk, med utgangspunkt i bruken av foreldrebakgrunn som utvalgskriterium og sosial variabel i stratifiserte utvalg i sosiolingvistiske studier av norske talemål de siste 40 åra.
En tradisjonell sosiolingvistisk familiemodell forutsetter stabile relasjoner og forutsigbare mekanismer i den språklige og kulturelle traderinga fra foreldre til egne barn. Myter om kjernefamilien og dens alminnelighet har fått konsekvenser for informantutvalg og informantkategorisering i norske talemålsstudier, og de har vært styrende for oppfatninger om hvilken funksjon familien har og har hatt for språklig endring og kontinuitet i norske talemål.
Forfattere beholder opphavsretten og gir tidsskriftet rett til første publisering av arbeidet. En Creative Commons-lisens (CC BY-SA 4.0)Â gir samtidig andre rett til å dele arbeidet med henvisning til arbeidets forfatter og at det først ble publisert i dette tidsskriftet.